fredag 1. april 2011

Er det en reell risiko for at det norske språket vil dø ut i nær framtid?

Jeg tror det kommer til å ta veldig lang tid for det norske språk til og dø helt ut, men vi ser mange endringer på kort tid som tilsvarer at det kommer til og skje før eller senere. Norsk er veldig preget av engelsk, og det er jo ikke rart det, for det meste er det engelske programmer på fjernsynet og engelske sanger er også det som er blitt mest populært og det påvirker oss veldig.

Vi ser jo mange endringer i skriftspråket men enda mer i talespråket, spesielt er det ungdommer som bruker slike ord, som også smitter over på de voksne. Vi bruker for eksempel ”oh my God”, ”chill”, ”random”, ”awesome”, ”sorry”, ”shit”, ”fuck”, ”sluts”, alle slags sleng ord kommer i bruk. Ikke bare talespråket til ungdommer er påvirket av engelsk eller andre språk, men også skrivespråket, i både tekstmeldinger og på facebook bruker vi dialekt når vi skriver, vi skriver akkurat slik vi ville sagt det, så dermed blir utenlandske ord brukt der også. Jeg merker forandringer bare fra ungdomskolen til videregående, at bare på få år så er det mer engelske småord som er blitt tatt i bruk av folk i dag.

Så alt i ett kommer nok norsk til og dø ut mer eller mindre, eller i så fall kommer det til og komme så mange nye ord at norsk på 1950-tallet og norske på 2100-tallet kommer til og høres veldig forskjellig ut at det nesten ikke er gjenkjennelig.

fredag 7. januar 2011


Halldis Moren Vesaas

Vesaas var født 18. november 1907 i Trysil, hun døde 8. september 1995 i Oslo. Hun var en norsk lyriker, oversetter og kulturarbeider. Hun gjorde på mange forskjellige måter en fantastisk innsats for nynorsk språk og kultur. Hun har skrevet åtte diktsamlinger i alt, men de fleste kom ut i mellom 1929 og 1947. Hun skrev mye om opplevelser og følelser hos kvinner i ulike faser i livet, både ungdom, forelskelse, parforhold i både lykke og motgang, morsrollen og den modne kvinnens perspektiv på livet og gleden ved nyere kjærlighet.

Vesaas var en veldig ettertraktet forfatter og hadde sentrale verv i kulturlivet som i Riksteatret, forfatterforeningen og Norsk kulturråd. Hun bodde for det meste i Midtbø i Vinje sammen med ektemannen og kollegaen Tarjei Vesaas.


Født i går

Diktet inneholder mye rim som virker som et veldig godt virkemiddel. Vesaas skriver om den delen av livet hun er i. Hun skriver på en positiv måte, noe som er litt forskjellig fra de fleste andre som skriver på denne tiden.

Diktet inneholder 3 verslinjer, hvor hver verslinje inneholder 8 strofer. Strofe 1 og 3, 2 og 4, 5 og 8, 6 og 7 rimer.



Kilder:

- Wikipedia

- Grip teksten, vg3

Kristofer Uppdal

Kristofer ble født 19. februar 1878 i Opdal, Beitstad. Han var en norsk forfatter som skrev på landsmål men hadde noen nordtrønderske trekk i tekstene sine. Dansen fra Altarelden ble skrevet i 1920 og ble hovedverket hans. Dansen skildrer rallerlivet og framveksten av den norske arbeiderbevegelsen.

Kristofer Uppdal har etter hvert fått en sentral plass i skandinavisk lyrikkanon. Lyrikken hans beskrives som ildfull og krevende og han har skrevet både diktsamlinger, romaner, essay, aforismer og lignende. Han døde 26. desember i 1961 i Oslo som 83 åring.


Dansen av Kristofer Uppdal

Diktet "Dansen gjenom skuggeheimen" er et romanverk på 10 bind fra samlingen Altarelden. Diktet som sagt tidligere i innlegget handler om rallerlivet og framveksten av den norske arbeiderbevegelsen. Det er skrevet på litt gammelnorsk og dialekt, så det er litt vanskelig å forstå alle ordene. Både tematisk og tidsmessig er diktet en del av nyrealismen, en litterær periode der det var mange nye måter både å skrive på og handlingene var annerledes. Det handlet også mye om fasen i industrialiseringen og urbanisering.


Kilder:

- Wikipedia

- Grip teksten, vg3