Er det en reell risiko for at det norske språket vil dø ut i nær framtid?

Jeg tror det kommer til å ta veldig lang tid for det norske språk til og dø helt ut, men vi ser mange endringer på kort tid som tilsvarer at det kommer til og skje før eller senere. Norsk er veldig preget av engelsk, og det er jo ikke rart det, for det meste er det engelske programmer på fjernsynet og engelske sanger er også det som er blitt mest populært og det påvirker oss veldig.

Vi ser jo mange endringer i skriftspråket men enda mer i talespråket, spesielt er det ungdommer som bruker slike ord, som også smitter over på de voksne. Vi bruker for eksempel ”oh my God”, ”chill”, ”random”, ”awesome”, ”sorry”, ”shit”, ”fuck”, ”sluts”, alle slags sleng ord kommer i bruk. Ikke bare talespråket til ungdommer er påvirket av engelsk eller andre språk, men også skrivespråket, i både tekstmeldinger og på facebook bruker vi dialekt når vi skriver, vi skriver akkurat slik vi ville sagt det, så dermed blir utenlandske ord brukt der også. Jeg merker forandringer bare fra ungdomskolen til videregående, at bare på få år så er det mer engelske småord som er blitt tatt i bruk av folk i dag.

Så alt i ett kommer nok norsk til og dø ut mer eller mindre, eller i så fall kommer det til og komme så mange nye ord at norsk på 1950-tallet og norske på 2100-tallet kommer til og høres veldig forskjellig ut at det nesten ikke er gjenkjennelig.

Halldis Moren Vesaas

Vesaas var født 18. november 1907 i Trysil, hun døde 8. september 1995 i Oslo. Hun var en norsk lyriker, oversetter og kulturarbeider. Hun gjorde på mange forskjellige måter en fantastisk innsats for nynorsk språk og kultur. Hun har skrevet åtte diktsamlinger i alt, men de fleste kom ut i mellom 1929 og 1947. Hun skrev mye om opplevelser og følelser hos kvinner i ulike faser i livet, både ungdom, forelskelse, parforhold i både lykke og motgang, morsrollen og den modne kvinnens perspektiv på livet og gleden ved nyere kjærlighet.

Vesaas var en veldig ettertraktet forfatter og hadde sentrale verv i kulturlivet som i Riksteatret, forfatterforeningen og Norsk kulturråd. Hun bodde for det meste i Midtbø i Vinje sammen med ektemannen og kollegaen Tarjei Vesaas.

Født i går

Diktet inneholder mye rim som virker som et veldig godt virkemiddel. Vesaas skriver om den delen av livet hun er i. Hun skriver på en positiv måte, noe som er litt forskjellig fra de fleste andre som skriver på denne tiden.

Diktet inneholder 3 verslinjer, hvor hver verslinje inneholder 8 strofer. Strofe 1 og 3, 2 og 4, 5 og 8, 6 og 7 rimer.

Kilder:

- Wikipedia

- Grip teksten, vg3

Kristofer Uppdal

Kristofer ble født 19. februar 1878 i Opdal, Beitstad. Han var en norsk forfatter som skrev på landsmål men hadde noen nordtrønderske trekk i tekstene sine. Dansen fra Altarelden ble skrevet i 1920 og ble hovedverket hans. Dansen skildrer rallerlivet og framveksten av den norske arbeiderbevegelsen.

Kristofer Uppdal har etter hvert fått en sentral plass i skandinavisk lyrikkanon. Lyrikken hans beskrives som ildfull og krevende og han har skrevet både diktsamlinger, romaner, essay, aforismer og lignende. Han døde 26. desember i 1961 i Oslo som 83 åring.

Dansen av Kristofer Uppdal

Diktet "Dansen gjenom skuggeheimen" er et romanverk på 10 bind fra samlingen Altarelden. Diktet som sagt tidligere i innlegget handler om rallerlivet og framveksten av den norske arbeiderbevegelsen. Det er skrevet på litt gammelnorsk og dialekt, så det er litt vanskelig å forstå alle ordene. Både tematisk og tidsmessig er diktet en del av nyrealismen, en litterær periode der det var mange nye måter både å skrive på og handlingene var annerledes. Det handlet også mye om fasen i industrialiseringen og urbanisering.

Kilder:

- Wikipedia

- Grip teksten, vg3

Kilder:

skolenettet.no

wikipedia.no

daria.no

"Grip teksten"

Buddhismen

Det var interessant og få besøk av en norsk buddhist, han fortalte om da han var ung og fikk mer og mer sansen for buddhismen og dens tro, og tilslutt var han fast bestemt på at ville bli en flink og trofast buddhist. Jeg synes buddhismen har mange fine verdier, de virker som veldig snille og livsglade mennesker, som virkelig tenker på alle levende individer. Jeg mener personlig at det virker litt usannsynlig at hvis vi synder mye i et liv, så kan vi bli til insekter eller lignende i neste liv, så derfor kan du ikke "smikke fluer" får det kan være en slektning eller venn som har dødd.
Men de respekterer dyr i veldig stor grad, så det setter jeg pris på. Vi lærte også at buddhismen er veldig fri, du kan omtrent gjøre hva du vil, du kan gifte deg med mennesker med fra andre land og med andre religioner, det er heller ikke strengt når det kommer til sex og du kan godt ta deg et glass vin eller et par vin, uten at det gjør noe, du skal bare ikke overdrive det. Det er jo ofte veldig mange "dont's" i andre religioner, men buddhismen virket ganske så avslappende uten om det med insektene.
Den norske buddhisten var veldig vennlig og snill, og svarte godt på alle våre spørsmål, jeg tror vi alle fikk en god oppfatning om buddhismen!

Hedda Gabler av Henrik Ibsen

Hedda Gabler ble gitt ut i 1890 og er et av Ibsens mest kjente skuespill. Det er et realistisk stykke som folket på den tid viste stor interesse for.
Det handler om Hedda og Jørgen Tesman som kommer hjem fra en lang bryllupsreise som har vart i mange måneder, der Jørgen har storkost seg og fått brukt mye tid på arbeidet sitt, mens Hedda har kjedet seg ihjel og synes det var godt å komme hjem.

De har flyttet inn i nytt hus, men Hedda har det ikke så bra, både ekteskapet og økonomien er basert på om Jørgen får stillingen som professor. Tesman blir fortvilet når han får høre av assessor Brack at Hedda sin tidligere kjæreste Eilert Løvborg også vil ha stilligen som professor og at han kommer til og få en stor konkurrent. Løvborg har nettopp gitt ut en bok som har fått meget god kritikk. Han har skrevet et manus sammen med Thea som det finnes bare et eksemplar av. Han drikker seg full på en fest og mister manuset. Tesman finner manuset og gir det til Hedda. Hun forteller ikke Eilert at hun har manuset, men hun oppfordrer han heller til og ta selvmord. Hun gir han en av pistolene hun har fått av faren sin, general Gabler. Og etter at Eilert har gått så brenner hun manuset hans.

Seinere kommer assesor Brack innom for å fortelle nyheten. Han forteller at Eilert Løvborg har blitt funnet på et horehus med en avfyrt pistol i lommen. Assesor Brack forteller at han kjente igjen pistolen Løvborg hadde, at det var Hedda sin. Brack bruker denne informasjonen til og presse Hedda til og være hans elskerinne.
Imens Thea og Brack snakker sammen, jobber Thea og Jørgen sammen for å sette sammen manuskriptet til Løvborg ved hjelp av noen notatlapper.

Hedda er i virkelig krise og føler så stort press av makten som Brack har at hun tar den andre pistolen hun har fått av faren sin og skyter seg "i skjønnhet".

I begynnelsen av året lærte vi om ”det moderne prosjektet”, og skrev et essay. Og akkurat nå arbeidet vi med noveller og fortellinger som ble skrevet i naturalismen som skal analyseres og tolkes.

Jeg lærer best viss stoffet er interessant. Viss det jeg skal lære er noe jeg liker er det alltid lettere og lære det. Men ellers så lærer jeg nok best ved å gjøre oppgaver, eller arbeidet i grupper med prosjekter. Jeg er nødt og utføre noe, jeg lærer ingenting av å bare høre på andre.

Min innsats i år har vært helt ok, ikke helt bånn i bøtta og heller ikke helt strålendes. Målet mitt er egentlig bare å forbedre karakterene mine fra i fjord. Men det er ikke alltid så enkelt med norsk, jeg er ganske dårlig i norsk fra før og visst du er dårlig fra før så er det nesten umulig og få f.eks 5'er uansett hvor mye du legger inn i faget.

NORSK ER VANSKELIG! :)