Hedda Gabler av Henrik Ibsen

Hedda Gabler ble gitt ut i 1890 og er et av Ibsens mest kjente skuespill. Det er et realistisk stykke som folket på den tid viste stor interesse for.
Det handler om Hedda og Jørgen Tesman som kommer hjem fra en lang bryllupsreise som har vart i mange måneder, der Jørgen har storkost seg og fått brukt mye tid på arbeidet sitt, mens Hedda har kjedet seg ihjel og synes det var godt å komme hjem.

De har flyttet inn i nytt hus, men Hedda har det ikke så bra, både ekteskapet og økonomien er basert på om Jørgen får stillingen som professor. Tesman blir fortvilet når han får høre av assessor Brack at Hedda sin tidligere kjæreste Eilert Løvborg også vil ha stilligen som professor og at han kommer til og få en stor konkurrent. Løvborg har nettopp gitt ut en bok som har fått meget god kritikk. Han har skrevet et manus sammen med Thea som det finnes bare et eksemplar av. Han drikker seg full på en fest og mister manuset. Tesman finner manuset og gir det til Hedda. Hun forteller ikke Eilert at hun har manuset, men hun oppfordrer han heller til og ta selvmord. Hun gir han en av pistolene hun har fått av faren sin, general Gabler. Og etter at Eilert har gått så brenner hun manuset hans.

Seinere kommer assesor Brack innom for å fortelle nyheten. Han forteller at Eilert Løvborg har blitt funnet på et horehus med en avfyrt pistol i lommen. Assesor Brack forteller at han kjente igjen pistolen Løvborg hadde, at det var Hedda sin. Brack bruker denne informasjonen til og presse Hedda til og være hans elskerinne.
Imens Thea og Brack snakker sammen, jobber Thea og Jørgen sammen for å sette sammen manuskriptet til Løvborg ved hjelp av noen notatlapper.

Hedda er i virkelig krise og føler så stort press av makten som Brack har at hun tar den andre pistolen hun har fått av faren sin og skyter seg "i skjønnhet".